Det har nesten gått et halvt år siden siste innlegg, så nå skal jeg prøve å være litt mer regelmessig. Det har vært en fin høst her i Selbu, men dessverre - dårlig jaktføre. Etter at jeg ble ferdig med elgjakta siste helga i oktober, har det vært mye tørt og kaldt vær helt fram til jul. Det har blitt fine turer i skog og mark, men litt langt mellom de skikkelige gode losene. Hundene har virkelig måtte jobbe for å få haren på beina. Hvit hare og barmark betyr at haren trykker særdeles hardt i håp om at hunden ikke skal finne ham. Det har derfor blitt flere uttak med beskrik, noe som betyr at hunden ser haren og er tett på i uttaket.

Hera ble norsk utstillingschampion på NKK sin utstilling i Trondheim i helga. Hun kan nå tituleres som jakt & utstillingschampion. Jan Rennesund var dommer og i tillegg til storcertet ble Hera BIM. Artig at det lykkes med to utstillinger og to cert i år!

Målet med parringen Hera er et resultat av, var å forbedre eksteriøret uten at det gikk ut over jaktegenskapene. Med dobbelchampionat kan jeg si at målet er nådd.

I dag har jeg vært på utstilling på Stiklestad med Hera. Vi kom heim med excelent og cert, så nå mangler vi storcertet for å få utstillingschampionat. Om det blir resultatet får tiden vise, men vi er iallfall strålende fornøyd med dagens resultat. Dommer var Per Nymark.  

Alle hvalpene har nå for lengst fått nye eiere, og hverdagen har vendt tilbake her heime. Det er godt at alle har kommet til ivrige jegere, og vi vet at de blir fulgt godt opp. Samtidig blir det litt tomt i huset etter at hvalpene har dratt. De har tatt mye tid den siste måneden, men det har også vært svært artig å holde på med dem. Nå blir det bedre tid til å ta seg av Hera og Tira. Noen joggeturer i skogen har det allerede blitt, og så er planen å stille Hera på et par utstillinger i slutten av juni. Hun har fått tilbake sin opprinnelige fasong etter hvalpingen, og det er fint å se hvor fort hun har kommet i form. Både foret og joggeturene har her vært viktig.

Det har vært fint vær, og hvalpene har derfor vært en liten tur i hundegården hver dag den siste uka. Mye energi og full fart, men du verden hvor godt det er å komme inn i hvalpebingen og sove etterpå! Den første hvalpen ble hentet i går, og i løpet av helga reiser tre til. De trenger mye oppfølging nå, og derfor er det fint at de nye eierne kan ta over.  

Det har gått ei tid siden siste innlegg, så det er vel på tide å skrive litt igjen. Vi har vært på hytta i hele påska og helga etterpå, og det har fungert veldig fint med hvalpene. Både kjøring og opphold har gått greit, og vi har fått brukt mye tid sammen med dem. Må si det var liv når seks hvalper fikk springe rundt på hyttegolvet, men artig var det både for to og firbeinte. Flere av hvalpekjøperne har nå vært her og sett på kullet. Det er et jevnt kull, så det er ikke så enkelt å bestemme seg, men flere har nå gjort sine valg. Hvalpene har blitt holdt på mye med, så de har blitt veldig sosial og tillitsfull.                                                             

Nå har vi passert tre uker, og hvalpekassen har blitt for liten. I går kveld flyttet vi derfor hvalpene ned i hunderommet der de får mer plass å bevege seg på. Det blir gradvis større aktivitet, og både bjeffing og knurring kan høres i forbindelse med leken.

Til helga tar vi med oss hunder og hvalper og reiser på hytta på påskeferie. Vi har allerede vært oppover og gjort klart et soverom som skal brukes til hvalperom. Det blir godt med ei ukes ferie, og da blir det også mye tid som kan brukes sammen med hvalpene.
 
Etter hvert som hvalpene blir større, dier Hera mer og mer sittende. Hvalpene har trampebevegelser mot juret, og i går kveld ble derfor klørne klippet. Jeg regner med å starte med foring av hvalpene til helga. Dette blir en tilvenningsprosess for både mor og hvalper. Ved levering skal hvalpene være avvent fra morsmelk, og melkeproduksjonen til tispa skal ha opphørt.

Nå er hvalpene 14 dager gamle, og de har fått øyne. De kan likevel ikke se ennå, men synet kommer gradvis i løpet av de neste dagene. I slutten av uka vil hørselen også komme, og etter hvert vil det bli mer liv i hvalpekassen.

Hvalpene har vokst veldig og er gode og runde. Livet handler fortsatt bare om å spise og sove. Hera er i fin form, og alt fungerer som det skal.

I dag er hvalpene ei uke gammel. Hera har mye melk, og de har derfor blitt trinn og rund som hvalper skal være på dette stadiet. Hera er ei omsorgsfull mor, og hvalpene blir stelt og passet på beste måte.

Fem dager gammel. Tispene er nr. 1 og 3 fra venstre

Fem dager gammel. De to tispene ligger helt til høyre. Tilværelsen handler så langt om å spise, sove, spise, sove............ 

Sistefødte (hann 2 dager gammel) sover ved "matfatet".

I går morges viste Våttåfjellets Hera tegn på at fødselen nærmet seg. Vi hadde målt temperaturen kvelden før, og den var da 36,6 grader. Det samme viste den om morgenen. Når kroppstemperaturen faller under 37,5 grader, vil fødselen normalt komme i løpet av 12 - 36 timer.

Kl. 18.40 kom den første hvalpen, ei tispe. Så kl. 19.03 en hann, kl. 19.57 en hann, kl.21.22 ei tispe, kl. 22.58 en hann og kl. 02.25 en hann. De fem første hvalpene kom greit, men Hera strevde litt med den siste. Fostervannet gikk kl. 01.00, og en time etter kunne jeg kjenne hodet på hvalpen med fingrene innenfor skjedeåpningen. Jeg vekte Torill, og mens jeg holdt Hera, fikk hun trukket ut den siste hvalpen. Vi var litt spent på hvalpens tilstand, men etter at den var slikket rein, fant den veien til pattene som de andre hvalpene. Jeg lå ved siden av hvalpekassen resten av natta, og den forløp rolig. Alle hvalpene finner pattene og suger, og Hera er rolig og avslappet.

Hera er i god form fordi hun har blitt trimmet gjennom hele svangerskapet. De to siste dagene før hvalpingen gikk jeg 2 - 3 kilometer med henne på ski, men da i hennes tempo.

Da er harejakta slutt for denne gang. Siste søndag i februar var vi mange i skogen sammen med Våttåfjellets Tira for å få med oss den siste jaktdagen. Det var godt føre, og fem og en halv time etter uttak, ble haren skutt. Det viste seg å være en biløper, så vi tok av Tira fra drevet slik at hun kunne gå inn på doten. En fin avslutning på årets sesong! 

Vi bruker mye tid rundt bålet med kaffe og god mat. Her steker vi egg og bacon og har det veldig trivelig. Det blir livlig prat, og mange historier blir servert. Bålkosen og det sosiale er viktige ingredienser i min og mine venners harejakt.

I går tikket det inn ei hyggelig melding på mobilen. Våttåfjellets Linc hadde hatt los på hare i tre timer med påfølgende dot.  En del tap var det, men likevel en meget bra prestasjon. Dette var Lincs første hare, og helt sikkert ikke den siste!

I harehundmiljøet er det mange som er bekymret over at det er liten rekruttering av unge jegere. Medlemsmassen forgubbes, og vi har få innslag av ungdommer. Det er derfor viktig at vi tar med oss nye og unge jegere og introduserer dem for denne spennende og tradisjonsrike jakta. Det å stå på post, lytte etter losen og vente på en skuddsjanse, kan være utrolig spennende. På bildet ser vi Ivar og ungguttene Henrik og Vegard med Våttåfjellets Tira. To harer ble dagens fangst etter to fine loser. Begge harene ble sett flere ganger før det ble skuddsjanser, og spenningen var derfor på topp.    

Hera har begynt å legge på seg og viser tydelige tegn på å være drektig. Nå blir det ikke flere jaktturer denne sesongen, men hun må trimmes og holdes i god form til fødselen.

Søndag hadde vi besøk av Våttåfjellets Linc med eiere. Linc er etter Våttåfjellets Hera og Lilymere Ricki og er inne i sin første jaktsesong. Linc slo godt ut og kom fort i harefot. Etter ei stund med iherdig jobbing, ble det uttak. Målet var kraftig og godt hørbart. Naturlig nok ble det en del tap, men Linc viste veldig stor jaktlyst også etter fem timers jobbing på det tunge føret. Han blir helt sikkert en dyktig jakthund når han får noe mer erfaring i å takle harens krumspring!

I helga har vi jaktet med Våttåfjellets Tira to dager i strekk. Hera har fått hvile fordi vi håper hun er drektig. Jeg jakter aldri med tisper som er parret i tidsrommet 2 1/2 - 3 1/2 uke etter parring. Det er da implantasjonen skjer - fosterhinnen som omslutter fosteret fester seg til livmoren ved at det dannes morkake. Er også forsiktig med jagingen i resten av svangerskapet, men noen korte turer blir det.

Vi har hatt kaldt vær og ingen nedbør på over ei uke. I tillegg er det noe is og skare, så forholdene har ikke vært de beste. Bruker labber og dekken på slikt føre for å unngå å skade poter og patter. Drev ble det begge dager i flere timer, men det ble en del tap på det vanskelige føret.

Johannes Aune er en velkjent beagleentusiast, jaktprøvedommer og harejeger fra Forradalen i Stjørdal. Han kjøpte hvalp av Stein Åsheim etter Våttåfjellets Flora og NJUCH Lilymere Ricki. Nå har hunden startet på jaktprøve og fått sin første 1. premie på hare før fylte 2 år. Tjiermedalens K-Bobby 1 har min NJCH Våttåfjellets Toya som bestemor, og det er artig å se at jaktegenskapene er ført videre. Gratulerer til Johannes! 

NJCH Våttåfjellets Hera ble parret 5. januar, og hvis alt klaffer, blir det hvalper ca. 7. mars. Valget av parringshund ble denne gangen NJCH Amaritas Jubazun Prix til Tor Harald Valseth. Prix er en meget dyktig jager og ble jaktchampion før han fylte 2 år. Det tyder på gode "jaktgener", og det skal bli spennede å se hvordan denne kombinasjonen blir. Prix har som Hera, ett cert fra utstilling. Stamtavle for hvalpekullet ligger på hjemmesiden under "valper".

Da har jeg fått min første blogg! Bloggen er tenkt som et suplement til hjemmesida med nyere og jevnere informasjon om kennelen, jakt og hundehold.