Det har blitt tradisjon med harejakt lille juleaften. Fint å komme ut for hundene, og litt avkobling for de tobeinte. Det var is og skare nede i bygda da vi dro, så vi hadde ikke så store forhåpninger om å kunne slippe hundene. Heldigvis var det mjukere og litt nysnø høyere oppe i terrenget og dermed forsvarlig å bruke hundene. Hera fikk sjansen før mat. Etter 40 minutter i fot, ble det et herlig uttak. Hera gir faktisk bedre på på snøføre enn på barmark. Losen gikk fint i en liten time. Det var noe vanskeligere å jage i tettskogen, for der var det stort sett bare skare, men haren kom på post, og det ble dot.

Fint og rolig vær, og kaffen smakte fortreffelig. Etter mat var det Tira sin tur. Ny los og dot etter en times tid nå også, og dermed ble det skutt juleharer for begge hundene denne dagen. En fin avslutning på jaktåret 2013!

Ei ny trivelig melding fra Bitte og Håkan i Härnösand. Våttåfjellets Noomi (NJCH & NUCH Våttåfjellets Hera av Cosmos og NJCH & NUCH Lilymere Ricki) til Håkan Arlestig har tatt sin første 1. hare. Det sies at det skjedde under vanskelige forhold med sterk vind. Vi gratulerer så mye!

Lørdag ble det hare på Hera og ungdommene. Etter en fin dag i skogen og en lengre los, ble det til slutt dot. Martin skjøt sin første hare etter å ha sett den i losen flere ganger. Spennende - og en perfekt avslutning da den til slutt kom på post!

Våttåfjellets Dexter bare fortsetter å imponere. Dagen etter at han tok sin første 1. premie hare, fulgte han opp med en tapsfri los med full tid på hare. To førstepremier på to dager er godt gjort av en hund som så vidt har passert 1 1/2 år.

I dag har den ene gode nyheten etter den andre tikket inn på mobilen. Først kom gladmeldingen om at Våttåfjellets Dexter (etter NJCH & NUCH Våttåfjellets Hera og NJCH Amarita`s Jubazun Prix) til Jon Terje Kirkaune, hadde jaget til 1. premie hare. Dexter har så vidt passert 1 1/2 år og må derfor sies å være svært lovende. Han har hatt mange premieloser på barmark under trening denne høsten, så resultatet kom ikke uventet. Dexter hadde tilleggslos på hare i 70 minutter.

Deretter kom beskjeden om at Bobby (etter NUCH Våttåfjellets Flora og NJCH & NUCH Lilymere Ricki) til Johannes Aune hadde jaget til 1. premie hare. Han har 1. premie hare og 1. premie rå fra før og mangler nå minimum Good fra utstilling for å bli jaktchampion. Den henter han lett til sommeren. 

Det er viktig å understreke at premiene ikke er offisielle før dommermøtet er gjennomført.

Vi har deltatt på vårt første NM og må vel kunne si at vi ikke er helt fornøyd med resultatet. Første dag ble det en tredje premie på hare. Losen gikk greit de første 45 minuttene, og så ble det tap ikke langt nedenfor der vi stod. I tapsarbeidet sprang Hera seg på et rådyr, og dermed ble det skifte av losdyr og los rett ut av hørehold. Barmark og rimfrost.

Andre dag skjedde omtrent det samme. Los på hare og skifte av losdyr i tapet. Hera legger heldigvis av når rådyret går ut, men verdifull tid går tapt, og det blir ingen flere jag denne dagen. Barmark og rimfrost, men utpå dagen kom det litt snø.

Noen gode resultater fra jaktprøver i oktober og november. N U CH Våttåfjellets Flora jaget til full tid på hare på Dønna, men fikk 2. premie. Likevel en god prestasjon og svært nær jaktchampionatet. Hennes sønn Bobby, til Johannes Aune, fikk 1. premie rådyr på samme prøve og mangler nå en 1. premie på jaktchampionatet. Han har en 1. premie hare fra før. I tillegg har Gyda (helsøster til Bobby), til Magne Arnevik,  fått 2. premie hare. Gratulerer til alle!

Jeg har hatt god kontakt med Jon Terje Kirkaune som kjøpte valp etter N J & U CH Våttåfjellets Hera og N J CH Amarita's Jubazun Prix. I høst har det blitt mange gode loser på Dexter som nå er 1 1/2 år gammel. Her er han med sin første hare. Det blir spennende å følge utviklingen hans videre!  



Etter mange helger med elgjakt var det fint å få slippe Hera fra morgenen av. Årets første snøfall gjorde det vanskelig å finne natt fot, men til slutt kom Hera i fot etterfulgt av et raskt uttak. Haren hadde beitet på et lite område og satt like ved. Losen gikk en liten runde og så rett ned på veien ved Stenhusvollen. Haren gikk i bilsporene. Det ble et lite tap, gjentak og så kom losen opp igjen. Haren kom og satte seg ti meter fra meg. Det var en brun, utvokst årsunge. Fint å se at ikke alle hareungene fra i sommer har blitt revemat, for det var mye revespor i terrenget. Losen gikk på ny ned på veien, og her ble det dødtap like etter. På bildet ser dere årsaken. Haren hadde søkt tilflukt under hytta. Neste gang blir det lagt stein i hullet før slipp.

Jeg opplevde faktisk det samme for noen år siden med mor til Hera, Toya. Hun presset seg gjennom hullet og klarte ikke å komme ut igjen på egen hånd. Jeg måtte låne en spade for å grave henne ut. Haren berget ved å søke tilflukt på det smaleste under hytta der Toya ikke kom til.  

Jaktprøvesesongen er i gang, og noen hunder fra Våttåfjellet har allerede prøvd seg. Våttåfjellets Solo (Våttåfjellets Hera og Amarita`s Jubazun Prix) fikk ikke ut hare. Solo er bare 1 1/2 år og har derfor tida framfor seg. Uttak fikk heller ikke Våttåfjellets Flora (Våttåfjellets Toya og Tassen) under klubbkampen i Ottsjøen i Sverige. Hun har to første premier på hare fra i vinter. I Nedre Norrland har Våttåfjellets Noomi (Våttåfjellets Hera og Lilymere Ricki) prøvd seg. Hun fikk 35 minutter og deretter veg tap som hun ikke klarte å utrede. Det er ikke bestandig en lykkes på jaktprøver. Selv de beste hundene mislykkes noen ganger, så det er bare å prøve igjen!

Må også nevne at Bobby (Våttåfjellets Flora og Lilymere Ricki) fikk sitt tredje cert i sommer og er dermed Norsk utstillingschampion.

Ei uke på elgjakt resulterte i 18 skutte elger. Mangler 4, så det blir ennå noen dager før vi fyller kvoten. Det har vært rolig å være harehund, så nå må det bli noen turer for å finne formen deres. Elgjakta fører til at det blir lite trening på hundene, så jeg håper vi fyller kvoten så fort som mulig for å kunne bruke mer tid på harejakt.

Vi skriver 22. september, og elgjakta nærmer seg. Jeg ser fram til noen fine dager i skogen sammen med jaktkompissene. Vi har 22 dyr på kvoten, så det meste av oktober går nok med til elgjakt.

Jeg har sluppet beaglene en måneds tid nå, men i de kommende ukene blir det nok mindre tid til dem. Det har vært sommertemperaturer med tørt og vanskelige forhold, men hundene må trenes på alle slags føre. Om det ikke blir de helt lange losene, blir det i all fall mye trening på tap og bedring av kondisjonen.

Forrige helg dømte jeg finsk støver Sang til Sverre Dragsten. Varmt og tørt føre til tross, full tid og innstilling til første premie. En svært god prestasjon forholdene tatt i betraktning.

Det ble dessverre ikke valper etter Hera og Jeri. Skuffende, men slik er det noen ganger i dyreverdenen også. Tomme tipser etter parring forekommer, men det er heldigvis langt i mellom at jeg opplever det. Hera vil bli paret på nytt ved neste løpetid, som antagelig kommer på nyåret. Jeg har ikke bestemt meg for parringshund enda.

Tur til Finland

Nå har det gått over en uke siden Hera ble parret og inseminert med Jeri. Det skjedde lørdag 6. juli, så nå krysser vi fingrene og håper at Hera er drektig. Vi hadde en fin tur til Finland. Til sammen kjørte vi 270 mil, men på fine veier både gjennom Sverige og Finland gikk det greit. På forhånd hadde vi fått god hjelp av Toivo Kangas, leder i den finske beagle klubben. Han formidlet kontakten med Jeris eier, Eljas Pylväs. I Kuhmo ble vi tatt godt i mot, og vi hadde noen fine dager der borte. Utmerket vertskap, fint vær og gode badetemperaturer bidro til det. God gammeldags finsk røykbadstu ble prøvd - herlig velvære!

Snart nytt valpekull

Dataproblemer og ikke så mye å skrive om har ført til et lengre opphold i bloggingen. Nå har imidlertid Hera fått løpetid, og om noen dager går turen til Kuhmo i Finland. Der venter beaglen Hamitan Jeri. Han er tre år, men tross sin unge alder, har han rukket å stille på 8 jaktprøver. Der har han oppnådd imponerende 7 x 1. premie hare og 1 x 3. premie hare, som er 100 % premiering! I en alder av 2 år ble han finsk mester. Dette er også en formidabel prestasjon, da vi vet at harehundene har sin beste tid fra 5 - 7 års alder. Dette har med erfaring og rutine å gjøre.

Jeri har vært på 9 utstillinger og er både finsk utstillingschampion og finsk jaktchampion.

Nå håper jeg at paringen blir vellykket, og så blir det spennende å se om Jeri klarer å reprodusere noen av de fine egenskapene han har i kombinasjon med Hera. Hun har jo også 100 % premiering med 3 x 1. premie hare på 3 starter.

Vegard har gjort en god innsats for å gjøre betingelsene for småviltet lettere. Reven er på frammarsj, så det å ta ut noen rever bidrar til litt bedre balanse mellom rovviltet og småviltet. Flere ungdommer synes denne jakta er spennende, og det er fint at gamle jakttradisjoner føres videre. Til sammen ble det 10 rever denne sesongen. Det har vært vanskelig å få reven til å gå på åte i vinter, kanskje på grunn av lett tilgjengelige
smågnagerbestand først i vinter. Nå på slutten av sesongen ble åtet mer interessant, og de fleste revene ble derfor skutt den siste måneden av jakta. Noen ble også felt ved lokkejakt.

Det har vært ei fin påske med mange skiturer, og det har blitt mye trim både på to- og firbeinte. Jeg har bestandig hatt trekkseler til beaglene, og de kan trekke! Noen problemer med at de skal sjekke alle spor er det, men med trening går det veldig bra. Tira og Hera har løpt ca. 15 mil i løpet av påska, og de trives stort med å få være på hytta. Så lenge skiføret holder blir det nok flere helger der i løpet av april. 

I februar skrev jeg om NUCH Våttåfjellets Flora til Stein Aasheim og om hennes hvalper etter NJCH & NUCH Lilymere Ricki . Nå har flere fra dette kullet tatt premier på vinterens prøver. Status i dag er følgende:
Tjiermedalens K-Bobby 1 til Johannes Aune - 1. premie hare
Tjiermedalens K-Bobby 2 til Geir Håland - 1. premie og 2. premie hare
Tjiermedalens K-Helmer til Asle Moen - 1. premie hare
Dette betyr at 3 av 6 hvalper har stilt på jaktprøve og fått 1. premie hare, og samtlige har 100 % premiering på sine starter så langt. Gratulerer!

Så er jaktsesongen over for i år. Litt rart å ikke skulle dra på jakt om helgene, men litt godt også. Nå blir det bedre tid til å gjøre andre ting. Hytta kommer til å bli flittig brukt, og det blir mange skiturer med hundene i fjellet. Egentlig er det ok at det blir et halvt års opphold før vi begynner å slippe på nytt. Det er bestandig med forventninger vi ser fram til 21. august for endelig å kunne slippe hundene. Hadde jakta gått hele året hadde vi ikke hatt denne gleden og forventningen.

Det har vært mye vanskelig føre denne jaktsesongen. Jeg kan ikke huske at vi har hatt så mye kaldt og tørt føre som stort sett har vart fra november og ut februar avbrutt av noen få nedbørsperioder med litt mildere vær. Selv om føret har vært vanskelig, har det blitt mange fine turer i skog og mark, og det er jo det viktigste. Det er mindre hare i år, og jeg mistenker reven og måren for å være de viktigste årsakene til nedgangen ut i fra sporbildet vi har hatt sett i snøen. Jeg satte opp to mårfeller i vinterferien, og etter 14 dager hang det en mår i den ene fella. Vi har også åte ute for reven og håper å få tatt noen før fredningen trer i kraft 15. april. 

Det nærmer seg slutten på jakta for denne sesongen, og vi skulle være med Henrik og Ståle Selboe med Våttåfjellets Hero. Hero blir ett år om et par uker og er derfor inne i sin første sesong. Som oppdretter er det viktig for meg å ha god kontakt med hvalpekjøperne for å vite hvordan hvalpene utvikler seg. Hero har jeg vært med flere ganger, og han viste lovende takter allerede tidlig i høst.

Nattfot ble observert, og haren ble tilfeldigvis støkket av oss fra dagleiet. Nå ble det fin los. Hero har et kraftig, klangfullt og et veldig godt hørbart mål. Han dro skikkelig på med en herlig aus. Inne i skogen smeltet snøen av trærne, og snøen var derfor skikkelig gjennomvåt. Det ga hunden problemer inne i tjukkskogen. Etter pause og kaffekok fant vi igjen sporet. Haren hadde sprunget etter en skogsbilveg og med et langt avhopp hadde den lurt hunden. Det ble nytt gjentak, og etter ei stund smalt det. Henrik hadde skutt den første haren for Hero. Det viste seg å være en biløper, men vi fikk koblet og satt på hunden slik at den fikk jage inn til sin første dot. Gjett om det var stas med den føste haren!   

Lørdag 16. februar og vinterferie! Uttak i 10 - tida og losen går stort sett sammenhengende hele dagen. Det er godt med løssnø i deler av terrenget, og i noen bratte bjørger er det så vidt Våttåfjellets Hera kommer fram. Her er det så bratt mellom bergskrentene at det er et under at det går bra med hunden.

Vi har som vanlig en times kaffe- og matpause midt på dagen, og i dag koblet vi Hera i denne tida. Vi slipper på nytt etter mat, og det blir raskt uttak på samme haren. Etter noen runder kommer den på post til en av ungdommene som er med. Han rakk ikke å skyte før haren hoppet videre uvitende om at det var nære på! Vi koblet i 3 - tida etter en fin los og en nydelig dag i marka.

Lørdag morgen og - 24,5 grader. Vinterprøve i THHK regi, og jeg skulle dømme begge dagene. Litt mildere ute i terrengene (15 - 20 minus), og prøveledelsen bestemte at hundeeierne selv fikk bestemme om de ville slippe. De fleste trakk hundene sine, mens noen få prøvde. Jeg skulle dømme hamiltonstøver Jalle til Ivar Ellingsen, men hunden ble trukket. En fornuftig avgjørelse etter min mening. Hannhundene tåler mindre kulde enn tispene, og de kan fort bli steril ved forfrysninger. Jalle hadde blitt prøvevinner og jaktchampion på Meråker JFF sin jaktprøve forrige helg og hadde egentlig ikke så mye mer å bevise.

Søndag var gradene krøpet opp på 18 minus, og i løpet av dagen ble det enda mildere. Jeg hadde gleden av å være dommer for finsk støver Elsa til Rune Sliper. Rune hadde kommet helt fra Vennesla på sørlandet for å delta, men var uheldig med forholdene. Elsa var et positivt bekjentskap, men med sine 17 måneder, var hun ikke rutinert nok på det tørre og kalde føret. Det ble dødtap etter 35 minutter, men det skal svært rutinerte og gode hunder til for å holde haren under slike krevende forhold. Elsa er ung og har framtida foran seg, og vi vil nok høre mer om henne senere. Sammen med Rune hadde jeg likevel en trivelig dag i skogen med interessante samtaler om jakt og hunder. Rune er forøvrig kjent som eier til hamiltonstøver RS - Kita som ble NM - vinner for støvere i 2010.

Stort snøfall fredag og lørdag, og det var vanskelig å finne harespor. Likevel, ungdommelig entusiasme og en elleveårig beagle gjorde susen. Los i ett-tida, men ingen fangst denne dagen.

Søndag startet losen klokka 10. Tungt føre (30 cm nysnø), men Våttåfjellets Tira er i god form til tross for sine elleve år. Det ble dot i tretida etter ei spennende jakt. Fornøyde ungdommer poserer etter en fin dag i skogen!

Tirsdag i forrige uke fikk jeg en gledelig SMS om at Våttåfjellets Flora til Stein Aasheim hadde jaget til sin andre 1. premie hare. Flora er etter Tassen og NJCH Våttåfjellets Toya og er et resultat av svak linjeavl der NJCH Våttåfjellets Arja er bestemor og tippoldemor til hvalpene. Fra samme kull er også Våttåfjellets Arja til Eirik Skjørholm jaktpremiert med 1. premie på rådyr.

Flora viste gode takter som hvalp og unghund, men ble lite brukt i skogen. I tillegg hadde hun en periode nesemidd, og alt dette hemmet nok utviklingen hennes. Hun har kommet sterkt i det siste, og de to 1. premiene på hare hun nå har tatt i løpet av ei uke, er et bevis på dette. Flora har et trivelig gemytt og er stille og rolig å ha i hus. Hun har hatt ett hvalpekull med NJCH & NUCH Lilymere Ricki der to allerede er jaktpremiert. Det er Tjiermedalens K-Bobby 1 til Johannes Aune med 1. premie hare og Tjiermedalens K-Bobby 2 til Geir Håland med 2. premie hare. 

Ei ny helg med vanskelig jaktføre, men losene gikk bedre nå. Sterk vind gjorde det i perioder vanskelig å høre losen, men du verden hvor nyttig det er å ha peil da en likevel kan følge med på hva som skjer.

Stein Aasheim og Våttåfjellets Flora er ofte med oss. Hun jaget til 1. premie hare på jaktprøve for ei uke siden og er dermed kvalifisert for norsk utstillingschampionat i og med at hun er fullcertet. Det å være fullcertet betyr at hun har de tre certene fra utstilling som er nødvendig for å få utstillingschampionat. I tillegg måtte hun ha 1. premie hare fra jaktprøve, som nå er i havn. Flora er halvsøster til min Våttåfjellets Hera og har begge Våttåfjellets Toya til mor.

Fortsatt tørt og kaldt føre, men litt mildere med 10 minus. Hadde en los med Tira på lørdag som gikk brukbart i perioder. Store iskrystaller der det var snø.

Lørdag kveld kom det 3 cm nysnø, og det var nok til at alle gamle spor ble gjemt. Søndag var det Heras tur, og fem minutter etter hun kom i fot, var losen i gang. Jeg har hatt los på denne haren før, og etter en runde fikk vi se den passere myra ved siden av oss. Her har losen passert flere ganger før. Så  gikk den rett ut, og det ble tap på skogsbilvegen en liten kilometer unna. Dette tapet klarte ikke Hera å utrede, og da hun kom tilbake, koka vi kaffe og hadde et bedre måltid ved bålvarmen. Mens vi satt der, ble det nytt uttak. Nok en gang gikk losen en liten runde rundt oss og så rett ut. Jeg fikk så vidt peilet hunden 2,5 kilometer unna, og heldigvis la hun av og kom tilbake etter en times tid. Når losen går ut av terenget vårt, bruker Hera å komme tilbake. Hun slipper ikke med engang, men legger av etter 1 - 2 timer. En god egenskap som jeg setter pris på.

17 minus i dag og tørt føre. Bart inne i skogen og skare med 1 cm gammel snø i åpent terreng. Skaren holdt ikke hunden. Med varmedekken og skinnlabber ble det likevel slipp på Tira. Hun har ikke jaget siden før jul, så hun var ekstra "geara" i dag. Ingen los, men peilen viste likevel at hun tilbakela 14 km i fotarbeidet. En flott dag med sol og nesten vindstille. Kaffen smakte godt ved bålet av tyrived.

I går ble det slipp på Hera. Uttak etter 3 timer i fot, men det var nok meg som støkte haren. En liten los før haren lurte både hund og jegere. 

Så ble det dessverre ei ny helg med isete skare. Regn om dagen og oppklarning om natta la ei hinne med tynn is på snøen. Det er mange helger igjen av jaktåret, og det er ingen vits i å ta sjanser og risikere såre labber.

Begge hundene har nå fått løpetid. Jeg har bestandig jaktet med de i denne perioden og har ikke merket at de er dårligere til å jage de tre ukene det står på. Enkelte tisper blir forstyrret av hormonene som svirrer litt ekstra i brunsten og fungere dårlig som jakthunder denne tida. Skal en jakte med ei brunstig tispe, er det iallfall viktig å ha terreng der en er for seg selv og ikke treffer andre hannhunder.

Startet det nye året med forhåpninger om bedre jaktføre, men nei! 1. nyttårsdag måtte vi gjøre vendereis på grunn av isete skare. Jeg tok ikke sjansen på å slippe hundene på dette føret. Det er bedre å "spare" labbene til senere. Blir hundene først sårbeint, må en slite med dette resten av sesongen. Da er det bedre å bruke hodet og være litt forsiktig selv om jaktlysten til både hunder og eier er stor. Det er meldt mildvær og regn til helga, så vi prøver på nytt da. Det skal bli godt å komme i gang igjen etter rolige dager i jula. Fram til da får jeg glede meg over julehilsener og gode tilbakemeldinger fra hvalpekjøperne.