Ei ny helg med vanskelig jaktføre, men losene gikk bedre nå. Sterk vind gjorde det i perioder vanskelig å høre losen, men du verden hvor nyttig det er å ha peil da en likevel kan følge med på hva som skjer.

Stein Aasheim og Våttåfjellets Flora er ofte med oss. Hun jaget til 1. premie hare på jaktprøve for ei uke siden og er dermed kvalifisert for norsk utstillingschampionat i og med at hun er fullcertet. Det å være fullcertet betyr at hun har de tre certene fra utstilling som er nødvendig for å få utstillingschampionat. I tillegg måtte hun ha 1. premie hare fra jaktprøve, som nå er i havn. Flora er halvsøster til min Våttåfjellets Hera og har begge Våttåfjellets Toya til mor.

Fortsatt tørt og kaldt føre, men litt mildere med 10 minus. Hadde en los med Tira på lørdag som gikk brukbart i perioder. Store iskrystaller der det var snø.

Lørdag kveld kom det 3 cm nysnø, og det var nok til at alle gamle spor ble gjemt. Søndag var det Heras tur, og fem minutter etter hun kom i fot, var losen i gang. Jeg har hatt los på denne haren før, og etter en runde fikk vi se den passere myra ved siden av oss. Her har losen passert flere ganger før. Så  gikk den rett ut, og det ble tap på skogsbilvegen en liten kilometer unna. Dette tapet klarte ikke Hera å utrede, og da hun kom tilbake, koka vi kaffe og hadde et bedre måltid ved bålvarmen. Mens vi satt der, ble det nytt uttak. Nok en gang gikk losen en liten runde rundt oss og så rett ut. Jeg fikk så vidt peilet hunden 2,5 kilometer unna, og heldigvis la hun av og kom tilbake etter en times tid. Når losen går ut av terenget vårt, bruker Hera å komme tilbake. Hun slipper ikke med engang, men legger av etter 1 - 2 timer. En god egenskap som jeg setter pris på.

17 minus i dag og tørt føre. Bart inne i skogen og skare med 1 cm gammel snø i åpent terreng. Skaren holdt ikke hunden. Med varmedekken og skinnlabber ble det likevel slipp på Tira. Hun har ikke jaget siden før jul, så hun var ekstra "geara" i dag. Ingen los, men peilen viste likevel at hun tilbakela 14 km i fotarbeidet. En flott dag med sol og nesten vindstille. Kaffen smakte godt ved bålet av tyrived.

I går ble det slipp på Hera. Uttak etter 3 timer i fot, men det var nok meg som støkte haren. En liten los før haren lurte både hund og jegere. 

Så ble det dessverre ei ny helg med isete skare. Regn om dagen og oppklarning om natta la ei hinne med tynn is på snøen. Det er mange helger igjen av jaktåret, og det er ingen vits i å ta sjanser og risikere såre labber.

Begge hundene har nå fått løpetid. Jeg har bestandig jaktet med de i denne perioden og har ikke merket at de er dårligere til å jage de tre ukene det står på. Enkelte tisper blir forstyrret av hormonene som svirrer litt ekstra i brunsten og fungere dårlig som jakthunder denne tida. Skal en jakte med ei brunstig tispe, er det iallfall viktig å ha terreng der en er for seg selv og ikke treffer andre hannhunder.

Startet det nye året med forhåpninger om bedre jaktføre, men nei! 1. nyttårsdag måtte vi gjøre vendereis på grunn av isete skare. Jeg tok ikke sjansen på å slippe hundene på dette føret. Det er bedre å "spare" labbene til senere. Blir hundene først sårbeint, må en slite med dette resten av sesongen. Da er det bedre å bruke hodet og være litt forsiktig selv om jaktlysten til både hunder og eier er stor. Det er meldt mildvær og regn til helga, så vi prøver på nytt da. Det skal bli godt å komme i gang igjen etter rolige dager i jula. Fram til da får jeg glede meg over julehilsener og gode tilbakemeldinger fra hvalpekjøperne.